DEL 1.1.

  ?V?re stridsv?pen er ikke kj?delige, men i Gud er de mektige til ? rive ned festningsverk idet vi river ned tankebygninger.?

  Andre Korinterbrev 10:4

  Da alt endra seg for andre gang subba jeg inn p? kj?kkenet med en kald pizza pakka inn i gjennomv?t papp. Inne var det like m?rkt som da jeg dro ut og bare noen tynne strimler bl?tt lys pressa seg gjennom persiennene. Regnet klapra kontinuerlig p? vinduene i sm? artilleriangrep. Uten ? tenke for mye over det hoppa jeg forbi havet av skitne joggebukser og hettejakker for ? legge pizza-eska p? kj?kkenbordet. Pizzaen var ikke delt opp i stykker fra f?r. Med et uh?rlig sukk tok jeg en kniv fra kj?kkenskuffen og skar opp bitene.

  F?rst da falt ideen inn i hodet mitt; alt gikk rett vest etter at Besta d?de.

  Hun hadde passa p? meg sia tredje klasse, s? sj?l etter at begravelsen var ferdig klarte jeg ikke ? komme meg p? skolen. Dermed blei ikke VG2 best?tt. Kort tid etter blei jeg sagt opp fra jobben – p? e-post. De skreiv jeg var ‘en for stor byrde for firmaet finansielt’.

  Da jeg mista jobben klikka jo den nye vergen. Han sa at jeg burde ‘ta mer initiativ’, noe som ikke hjalp. Det blei en del drama med kj?resten, s? vi slo raskt opp. Jeg ville uansett ikke tenke s? mye p? henne. Storfamilien p? morssida kunne ikke hjelpe, i det at de fleste enda holdt til i Henan. Uten noe annet valg, leide jeg rom hos en kar jeg kjente s?nn passe greit og brukte dagene i kjellerstua hans. Vanligvis hata jeg ? f?le meg skitten, men ? dusje virka som for mye bry.

  S? dagene gikk hvor jeg bare satt i kjellerstua og spilte Call of Duty. Sakte, men sikkert, blei jeg redd; Redd for ? v?re tilbake hvor jeg starta. At jeg har ?delagt mitt eget liv s? til de grader at jeg ikke kan reparere det sj?l. Tanken stod der: ‘Er dette virkelig hvordan livet mitt skal v?re?’

  Et ?red?vende skudd smalt s? inn i ?ret mitt. Trommehinnene dirra hemningslaust. P? reint instinkt snudde jeg meg og skulle peke kniven i forsvar. Men beina svikta s? jeg segna i bakken. Hvert organ i kroppen avga en intens varme som spredde seg ut i leddene. Musklene i henda l?ste seg s? kniven falt ut. Alt jeg s? var et hvitt skj?r som flomma over meg, som om en sjokkgranat hadde g?tt av i stua. Midt i den hvite fylden skar konturene av en person. H?ret flomma ned nakken og fl?y i en sterk kuling som kom fra ingensteds. Det eneste jeg fikk til var ? vende meg bort fra lyset.

  “Frykt ikke, Lian”, sa skikkelsen med djup, men mild stemme. “Du har blitt valgt til et hellig oppdrag som skal velsigne mange.”

  “Hvem er du?” ropte jeg, uten ? se mot lyset.

  ?Jeg er sendebudet fra Herren Sebaot?, sa engelen. ?Han har sett smerten din og har v?rt deg n?dig. Han vil gi deg et hellig oppdrag som skal lede deg ut av m?rket. Hva sier du??

  Overvelda som jeg var, kunne jeg knappest orke ? forme setninger, om ikke tenke.

  ?S? n? bryr Han seg? Hvorfor kom du ikke f?r??

  ?Ha t?lmod; Snart vil du forst? alt. Dette er hva du skal gj?re: Du skal m?te din skytsengel i form av en ung kvinne. Denne kvinnen er hun som kaller seg Khi. Hun skal hjelpe deg til ? gj?re Herrens vilje.?

  ?Dere har unng?tt meg i tolv ?r! Hvorfor skal jeg g? med p? dette??

  Engelen humra kort, og sendte ?red?vende bulder i ?rene mine. ?Menneskers visdom n?r likevel ikke himmelens plan enda,? konkluderte engelen oppgitt. ?Men du vil se alt klart snart, Lian. Strid ikke imot Herrens vilje, men tro p? ordene hans og hold ?yene ?pne. M?tte Herren alltid g? med deg, Lian.?

  Engelen forsvant. Like raskt som lyset kom, satt jeg i det m?rke rommet. De skitne kl?rne l? der enda. Det ringte p? d?ra, f?r jeg fikk tenkt en annen tanke. Alle de eksistensielle sp?rsm?lene m?tte vente til etter dette. Forsiktig krabba jeg meg ut i gangen. Jeg la h?nda ?mt over det kalde metallet p? h?ndtaket. Var det skytsengelen min bak denne d?ra? Sakte dro jeg h?ndtaket ned og ?pna.

  Bak ytterd?ra stod en kar, kanskje litt eldre enn meg, med dress og koffert. H?ret hans l? kjemma i en markant Elvis-form. Han ligna p? typene fra Men in Black, og jeg venta nesten at han skulle ta fram en minneslettingspinne. Det er ikke like lett ? vite hva jeg skal tro n?.

  ?God kveld?, starta han med en sjuklig overlykkelig reklamestemme. ?Har du sjekket brannalarmene dine i det siste??

  ?Nei?, harka jeg fram gjennom groggen i halsen. Han lyste enda mer opp og ?pna kofferten sin.

  ?Vel, da kan du godt f? bruk for det nye SafeNet systemet som er b?de effektivt og lettvint ? installere.?

  ?Du,? avbr?yt jeg, kremta og satte h?nda p? h?ndtaket. ?Jeg vil ikke ha noe av dette, ok? Stikk av.?

  Med en rask bevegelse slo jeg d?ra igjen, men den lukka seg ikke helt. Dresskoen til selgeren stakk seg mellom d?rkarmen. Han sk?yv d?ra til side. Ansiktet hans var sl?tt opp i sjokk, og n? kunne jeg se beinstrukturen hans litt bedre. I det ene ?yet hans sprika en blod?re som skar gjennom den m?rke irisen. Trekkene hans tilsa det samme jeg hadde s? sm?tt lurt p? hele tida.

  ?Owen?? spurte jeg forfjamsa.

  Han smilte tilbake:

  If you spot this tale on Amazon, know that it has been stolen. Report the violation.

  ?Neimen, er det ikke Lian??

  Det som skjedde s? var en dr?ss formaliteter som endte med at vi to skulle f? gatemat sammen. Det var rart, fordi jeg tenkte ikke p? ? stikke ut i dag. Ute regna det og bl? skumring dekka alt vi s? p?. Likevel tvang Owen meg ut og trippa p? lakkskoene sine under en svart paraply. Jeg insisterte p? ? bare bruke hette.

  Vi satte oss inn p? en liten restaurant ved hj?rnet. Det var visst en pakistansk familie som hadde satt opp denne butikken nylig. Owen hadde ikke endra favoritt-pizzaen sin; En stor kebabpizza med ekstra dressing. Jeg tok et glass vann, han bestilte en ?l, og vi satte oss p? en plass med vinduet og s? ut p? veien. Regnet hadde ikke stoppa enda og m?rket var enda svartere. En bil svingte til sia og lyset la seg over den v?te asfalten som en r?d l?per.

  ?Tenk, sist gang vi satt slik, s? drakk vi begge appelsinjus.?

  ?I hagen?? spurte jeg. ?Godt det ikke var siste gangen vi s? hverandre?, responderte jeg s? h?flig jeg fikk til.

  Owen lo, ?Ja! Og som vi har endra oss ogs?! Du har jo skikkelig skjegg og greier!?

  Jeg dro h?nda over stubbene som hadde vokst ut i den siste m?neden. For hvert h?rstr?, blei jeg sakte mer tung om hjertet.

  ?Og du synes ikke det er like kult med langt h?r?? spurte jeg.

  ?Jo?, sa han litt sjenert. ?Det var bare litt vanskelig ? holde styr p? i lengden. Lettere med kortere h?r, veit du!?

  Han smilte etter aksept og jeg ga han en kort latter. Dette var i grunnen OK.

  ?Har du holdt kontakten med resten av gjengen?? spurte jeg.

  ?Kjekt du sier det, faktisk! Vi har hatt noen fors sammen f?r vi har g?tt p? byen de siste fredagene. Fra den gamle gjengen er det bare du og Sara som ikke har v?rt med. Jeg er sikker p? at de andre vil likt ? se deg igjen!?

  ?Takk, skal tenke p? det,? avslutta jeg.

  Owen slurpa nesten i seg halve glasset p? ett trekk, s? det nesten var grotesk ? se p?. Raskt etter kom st?tet som jeg hadde frykta.

  ?S?, hva gj?r du om dagen, da?? gravde han henslengt.

  Den setninga rant av svart og m?rke, og standardsvaret hadde brent seg inn i hjernen min: ?Jo, jeg var i milit?ret en stund, skal ta opp igjen neste ?r av VGS.?

  ?Skj?nner. Hva fikk deg til ? melde deg ut??

  ?Og du er selger?? spurte jeg dumt, som om jeg ikke h?rte sp?rsm?let.

  ?Ja, jobber for et st?rre selskap som holder p? med alarmsystemer, som jeg pr?vde ? selge til deg.?

  ?Har du mange kunder??

  ?Har v?rt litt labert i det siste, men det g?r seg nok til.?

  ?Ja, kan gjerne v?re litt irriterende for den som blir spurt ogs??, glapp det ut av meg.

  Han myste olmt. N?r jeg har v?rt vant til ? si ting rett p? sak, er det vanskelig ? kaste p? et filter i s?nne samtaler. Jeg flytta ?ya mot h?yreh?nda hans som klamra seg mot glasset. En gullring glimra fra ringfingeren.

  ?S?, du har gifta deg alt?? spurte jeg.

  ?Forlova?, harka Owen fram. Han svelga og r?rte isbitene rundt med suger?ret.

  ?Jeg foreslo ? v?re samboere, men dama insisterte p? det. Hun har fine l?r, s? det g?r greit.?

  ?S? forholdet er s? grunt, ja?? konkluderte jeg.

  Owens bryn senka seg over ?ya. S?nn hadde han gjort det hele tida n?r vi k?dda for mye. Et distinkt m?rke hadde falt over ham. I samme stund var det som lysp?rene i taket avga litt mindre lys.

  ?Sorry, alts??, trakk jeg meg, ?Jeg meinte det ikke s?nn.? Owen grov enda ?ya sine inn i meg, s? det stakk i hjertet.

  ?G?r det bra, Owen?? spurte jeg rolig.

  ?Jeg tar en r?yk?, konstaterte han kort. ?Blir du med??

  Det virka ikke som om han brydde seg om svaret mitt, for han reiste seg og vandra ut d?ra sj?l. Han lot paraplyen ligge igjen. Jeg fikk bare se et lite glimt at Owen gikk forbi vinduet ved sia av meg. Men noe var annerledes. Natta ute var m?rk, men rundt ham var det p? en m?te m?rkere. En lilla kappe forma seg rundt Owen mens han skritta bort. Den klamra seg om armene hans, som om han hadde et ekstra lag med kl?r p? seg. Ryggraden min iste mer til enn jeg noen gang har kjent.

  Jeg tok p? meg den s?kkv?te hetta mi og gikk ut. Han runda et hj?rne i gata bak restauranten og forsvant. Jeg skritta etter.

  S? snart jeg gl?tta inn bak hj?rnet, m?tte jeg en knyttneve. Slaget traff meg rett i ansiktet, s? hodet rista av st?tet. Jeg sjangla et stykke bakover, men Owen greip tak i hettegenseren og slengte meg lengre inn i bakgata. Hodet dunka i bakken og ristingen starta igjen. Jeg krabba bort fra Owen som sjangla mot meg med h?nda i jakkelomma. M?rket forma en kontur rundt ham – en skikkelse. Breie skuldre st?tta opp en stor hette p? toppen av den. To tomme hull stirra tomt i lufta, men munnen blotta et vilt smil. P? hver side sikta to kvasse kroker p? meg i glinsende m?rke.

  ?Du skal ogs? klage p? meg, hva?? ropte han til meg. F?rst n? h?rte jeg at stemmen hans var sterkt forvrengt.

  ?Unnskyld, ok? Jeg ville ikke …?

  Jeg fikk aldri sagt ferdig den setninga.

  Owen hadde allerede slept ut en sikkerhetskniv fra lomma og han satte kursen til eggen mot halsen min.

  De neste tre sekundene skjedde det s? mye p? samme tid at jeg ikke veit hva som kunne skjedd ellers. Imens knivseggen n?rma seg tenkte jeg p? alt samtidig.

  Hva som hadde skjedd hvis jeg hadde blitt i milit?ret.

  Hva som hadde skjedd dersom jeg ikke hadde avfyrt pistolen i Finnmarksleiren.

  Hva som hadde skjedd dersom Besta var i live.

  Det var for det meste henne jeg tenkte p?.

  Hvor var det hun var n?, egentlig? Hun var jo kristen, s? kanskje i himmelen? Kom jeg til ? se henne igjen? Kanskje ikke. Jeg trudde jo ikke p? det, s?nn skikkelig alts?, s? jeg tvilte p? at vi kom til ? snakkes s?nn. Men noe i dette ?yeblikket fikk meg til ? huske noe Besta hadde l?rt meg.

  “Frels oss fra det onde!”

  Et skudd braka mellom murene. Det h?rtes ut som det kom fra veggen, like ovenfor hodet mitt. Kappen rundt Owen forsvant med det samme skuddet lydde. Men jeg s? bare mot Owen som stirra inn i kniven. S? grein han. Han grein s? t?rene fossa ut fra ?yekanalene. Han slapp kniven fra de skjelvende henda. Fortumla storhulka han og snubla ut av bakgata.

  Jeg fulgte ikke etter. I stedet satt jeg igjen med en rar f?lelse om at det var noen andre i bakgata n?. Jeg s? ingen andre utenom oss, men det forklarte ikke skuddet. Sakte snudde jeg meg for ? se hvor skuddet kom fra.

  Det som m?tte meg var utl?pet av en gyllen UZI Modell B og en engel jeg kjente igjen.

  Forfatterens notat:

  Metanoia : Sjuende Aspirant er ute!

  Dette er et ganske spesielt verk for meg, ogs? fordi jeg aldri har laga en nettroman f?r, s? vi f?r se hvordan det g?r!