Jeg skreiv til Heidi at jeg kom og kort tid etter skreiv hun adressa til hotellet. Etter mye leiting fant jeg en dongeribukse i skapet og kledde meg litt mer opp enn vanlig.

  Hotellet var st?rre enn jeg forventa, men foreldrene tjente sikkert godt nok til ? betale det ned. Arkitekturen var moderne, hvor veggene for det meste besto av store vinduspaneler. Fargerike vegg-til-vegg tepper strakk seg mellom dem og oste varme til de som kom inn fra kulden utenfor. Rundtom satt muskul?se fyrer med lange skjegg og palestinaskjerf midt iblant botoxinfiserte jenter med l?se antrekk. Alle satt p? robuste m?bler i hard plast.

  Jeg spurte i resepsjonen hvilket rom som h?rte til Heidi. Resepsjonisten, ei dame som desperat pr?vde ? holde aldringstegnene i sjakk, fortalte meg at hun bodde i femte etasje, rom 325.

  ?Bare ikke bli for revet med, gutten min,? anbefalte hun med et lurt glimt i ?yet. ?De festene hennes kan fort bli heftige.?

  Jeg nikka som takk for r?det, gikk inn i heisen og trykka p? destinasjonen jeg skulle til.

  D?rene lukka seg og jeg var aleine. Summingen fra heisen var det eneste jeg h?rte, som om stillheten lagde lyd. Jeg lente meg mot veggen, s? heisduren rista svakt p? hodet mitt. Med et dypt ?ndedrag, kjente jeg skuldrene senke seg for f?rste gang i l?pet av disse to dagene. Snart dunka lyden av festmusikk i veggen, og jeg kjente det rista i heisen. Et lite sukk velta ut av meg.

  ?Du, Khi,? hviska jeg.

  ?Ja?? svarte Khi. Jeg skvatt bakover og skreik h?yere enn jeg liker ? innr?mme. Hun lente seg ut gjennom heisveggen, som om det skulle v?rt et ?pent vindu.

  ?Shit, s? du skremte meg!?, hveste jeg, f?r jeg beit meg i det. ??, sorry. Jeg meinte ikke ? banne.?

  Engelen lo oppgitt, men smilte bredt.

  ?Alt er tilgitt,? forsikra Khi, ?Men hva ville du snakke om??

  ?Vel?, starta jeg, ?Jeg veit ikke heilt om jeg orker ? v?re s? lenge.?

  ?Er det Heidi som er problemet?? spurte Khi.

  ?Litt av det?, svarte jeg stusselig.

  ?Hun er jo ganske ivrig, slikt dere holdt p? f?r i tida.?

  Ansiktet hennes sprakk opp i en idé.

  ?Dette er perfekt ? be om, Lian! Gud vil gjerne h?re hva du har p? hjertet, b?de gode og vonde tanker.?

  ?Men det er jo s? lenge sia?, svarte jeg enda stusseligere, ?Jeg husker ikke alle disse strukturene og b?nnene som Besta gjorde f?r.?

  ?Gud h?rer hvert sukk. Han blir ikke plutselig interessert bare fordi vi sier 'Kj?re Gud' og sier noe vi ikke mener. Men …?

  Khi tok ut et armb?ndsur fra en lomme i vesten sin og ga den til meg. Den var av svart metall og hadde gylne kanter. Displayet viste tida, samt et hvitt ?0? som skar gjennom piktogrammet av et nesten tomt magasin.

  ?Hver gang du ber, s? kan du se hvor mye ammunisjon som jeg f?r i oplóet.?

  ?Skal jeg bare snakke med Gud, s? f?r du ammo??

  Khi trakk p? skuldrene.

  ?Slik er et forhold, Lian; du m? legge inn litt innsats, men det blir enklere etter hvert.?

  Hun lente seg bakover og lot kroppen gli inn i veggen igjen.

  ?Jeg f?r uansett mer ammunisjon desto mer du ber, og skal passe p? deg. Stol p? Gud og stol p? meg, Lian.?

  Hun forsvant inn i veggen og jeg hadde visst f?tt informasjonen jeg trengte. Jeg klapsa p? meg klokka og heisd?ra ?pna gikk opp igjen. Da jeg kom ut av heisen kunne jeg bare h?re elektronisk dunking.

  Mens musikken dundra i veggene ba jeg inni meg.

  ‘Kj?re Gud’, starta jeg. ‘S?, det har v?rt lenge sia sist vi snakka, beklager det, men jeg har lyst til ? bli bedre.’

  Jeg s? p? klokka. Det kom sakte, men sikkert, nye streker p? m?leren.

  ‘S?, jeg er ganske redd for ? m?te Heidi og de igjen. Om du kan beskytte meg litt mer hadde det v?rt fint.’

  Skritta fra joggeskoene mine lagde nesten ikke lyd p? vegg-til-vegg teppene som strakk seg gjennom heile gangen. Herfra blei det vanskelig ? komme p? mer ? si.

  ‘Unnskyld for at jeg ikke har snakka med deg ogs?, s?nn i det heile. Du er vel ikke sur p? meg, eller?’

  Jeg h?rte ikke noe svar.

  ‘Vel, sorry. ? bli ghosta er ganske dritt, jeg skj?nner det. Men alts?; Sorry for frav?ret og hjelp meg til ? bli bedre p? ? be s? Khi f?r mer kuler.’

  Jeg stoppa fram for rom 325, hvor tallet stod i tjukk skrift. Med et djupt ?ndedrag pusta jeg inn og slutta av b?nnen med: ?Amen?. Jeg greip om d?rh?ndtaket, men d?ra fl?y opp fra andre sia. F?r jeg visste ordet av det, var jeg knust inn mot veggen av kroppsvekta til ei h?y jente. Hun pressa seg mot meg som en stressball og skinnjakka hennes kvein mot hettegenseren min. Jenta kasta vekk det lange, m?rke h?ret sitt og den kjente vestkantdialekta skar i ?ret mitt:

  ?Det var jo sykt l?ttis, ass?! Lissom …?

  Hun avbr?yt seg sj?l og s? p? meg. Jeg huska de bl? ?ya fra f?r, flakkende men mjuke mot vennene sine. De eksploderte n? av glede bak de tjukke brilleglassa, og Heidi gl?da med den karakteristiske entusiasmen.

  ?Neimen, Lian! S? g?y at du kom!?

  ?Ja, det har v?rt en stund sia.?

  ?Men ikke st? her, da! Kom inn.?

  Heidi greip om armen min og dro meg inn d?ra til hotellrommet. Det bl?lilla lyset som oste ut av lyskasterne brant i ?ya. Lysstr?lene forsvant bare n?r en av de mange gjestene kryssa synsfeltet mitt. Noen av dem blanda drinker fra h?ye flasker som l? str?dd utover bordene og kj?kken?ya. Noen av flaskene virket som at de var Cola og Pepsi, men det var noen andre flasker som minna mer om alkohol. De fleste satt likevel rundt om i rommet og drakk fra plastkopper eller ropte ut samtalene sine over den h?ye elektromusikken. Bassen i musikken dundra i golvet og jeg tror til og med veggene vibrerte svakt.

  Stolen from its rightful author, this tale is not meant to be on Amazon; report any sightings.

  ‘Er det her Gud vil at jeg skal v?re?’ tenkte jeg.

  Heidi dytta meg inn i gangen, mens hun snakka til meg. Jeg h?rte ingenting over musikken.

  ?H??? ropte jeg. Hun sa det igjen, men jeg fikk bare med meg den siste delen: ?… du det??

  ?Ganske greit?, ropte jeg tilbake, uten ? heilt vite hva hun spurte om. Jeg pekte mot henne igjen: ?Og du??

  ?Toppers, ass!? jubla hun f?r hun greip et pappkrus og fylte det med Pepsi. ?Typen ville egentlig flytte inn f?rst i August, men vi bestemte oss for ? flytte inn tidligere.?

  ?Kult?, sa jeg.

  Hun begynte p? en lang anekdote jeg ikke hadde energi til ? f?lge med p?. Veggen ovenfor kj?kken?ya, var tildekka av bilder. Det st?rste av dem viste Heidi og en kar med langt, m?rkt h?r. Det var noe merkelig gjenkjennelig med ham.

  ?Vi m?ttes for noen ?r sia?, starta Heidi. ?ya tindra farga billykter bak glassa. ?Det blei tatt noen m?neder etter du slutta i skytterklubben.?

  Det var stille ei stund.

  ?Jeg fikk aldri helt med meg hvorfor du slutta?? spurte hun, med mer tyngde i stemmen.

  ?Besta d?de?, sa jeg kort.

  Ho rykka til og holdt seg for munnen, som om jeg hadde pr?vd ? rane henne. Ansiktet hennes blei enda bleikere enn det alt var.

  ??, sorry, jeg visste ikke at …?

  ?Ikke tenk p? det?, smilte jeg, ?Det var lenge sia, har kommet over det meste n?.?

  Det var kanskje ikke det sanneste jeg hadde sagt, men det var vel ikke ? strekke sannheten for langt. Heidi roa seg uansett ned litt.

  ?Bra det, men sorry, ass?! Jeg meinte ikke ? bringe det opp, p? fest og s?nn.?

  ?Du, det er greit?, stadfesta jeg, ?Skal vi g? inn??

  Hun slappa mer av i skuldra n?, nikka, og tok med meg og et skummelt fullt glass med brus inn i stua.

  Vi kom inn i hovedstua, der det satt noen f? folk rundt et TV-apparat. Like forbi lydene av kommandoer og heiarop h?rte jeg skudd fra gev?r og pistoler. Heidi heva h?nda mi, som om hun utropte meg til verdensmester.

  ?Folkens, Lian er her!? proklamerte hun med h?y r?st.

  Halvfull hoiing spredde seg mellom dem, men de fleste tok til ? snakke igjen. En av dem snudde seg; en lubben kar med bakvendt caps. Fregnene p? ansiktet hans s? ut som han hadde dryssa kanel over det og brunfargen p? h?ret matchet godt. En ny bart hadde likevel spredd seg p? overleppa hans. Sj?l om det var fem-seks ?r sia sist vi hadde sett hverandre, kjente jeg han med en gang igjen.

  ?Bro, du k?dder!? n?rmest ropte han, ?Lian!??

  ?Steffen? Du er her ogs???

  Han sjangla bort og vi l?ste oss i en vennskapelig, men likevel maskulin klem. Varmen var ikke like sterk som Khi, men likevel ganske behagelig.

  ??, det var godt ? se deg igjen, mann!? sa Steffen, og han meinte det. ?Holdt skillsa i Battlegrounds ved like??

  ?Battlegrounds, ja!? utbr?yt jeg, som endelig kjente igjen lydene av spillet. ?Jeg tror ikke jeg har spilt det p? noen m?neder.?

  ?God timing! Vi har akkurat starta en runde, lyst til ? bli med??

  ?Nei, veit ikke helt?, trakk jeg litt, av rein vane. Men f?r jeg kunne trekke meg helt, lente han seg p? meg og snart satt jeg med konsollen i handa, meg mot Steffen.

  Spillet var i en litt nyere versjon enn hva jeg var vant med. Heldigvis var favorittv?penet mitt, M416-rifla, enda tilgjengelig. B?de Steffen og jeg hadde brukt de siste ?rene v?re p? ? spille dataspill. Vi kom til semifinalen sammen, og det var veldig n?rme hvem som vant. Etter hvert blei det faktisk litt bedre ? spille, og vant noen f? av rundene. Samtalen gikk ogs? mye lettere. Jeg veit ikke om det var alkoholen hos dem som gjorde det, men det var likevel greit ? v?re sammen med folk som smilte.

  ?Fy s?ren, du er litt for god i dette, Lian!? utbr?yt Steffen.

  ?Du har blitt bedre sj?l?, smilte jeg.

  ?Ja, jeg har spilt litt med andre, til og med Owen fra gammalt av.?

  Jeg fr?ys opp. Brystet stramma seg s? jeg trodde jeg skulle f? et hjerteinfarkt der og da.

  ?Dere holder kontakten?? spurte jeg.

  ?Ja, det er egentlig p? grunn av han at jeg har blitt s? god som jeg er n?!?

  Jeg svarte ikke, men pr?vde ? fokusere p? spillet. Men alt braut sammen s? snart Steffen snudde seg fra skjermen og sa:

  ?Snakker om sola!?

  Jeg s? mot d?ra og satte hjertet i halsen. Der stod Owen, med gelén ruska ut av h?ret og subbende rundt i ei slapp joggebukse og t-skjorte. Ei stor pose med ?l rasla i handa, som han viste til alle i rommet.

  ?Hvem er klar for party!?? skreik han ut, og fikk henrykt respons fra de andre.

  ?????, synd det, Lian.? Jeg kikka tilbake og s? karakteren min ligge langflat p? bakken. ?You Lost?, markerte min del av skjermen.

  P? tross av det nylige tapet, ville mange av de andre pr?ve seg mot meg. Owen fulgte med hele tida. Minnet om g?rsdagen murra i bakhodet mitt mens jeg spilte. Hvorfor var Owen her? Hvem hadde invitert han hit? Jeg kunne knappest fokusere p? kampene. Jeg vant hver kamp, men jeg kjente at nederlaget mitt kom stadig n?rere og n?rere. Steffen gikk ut for ? pisse, og kort tid etter h?rte jeg det aller verste jeg kunne h?re:

  ?Owen, kan ikke du ta ? sette han p? plass??

  ?Kan se hva jeg kan, men jeg tror ikke Lian er s?rlig d?rlig han heller.?

  Svetten sildra rundt konsollen min mens han satte seg og tok spakene til den andre karakteren. Han oste av en slags syntetisk jordb?r, som reiv i nesa som en s?tlig nervegift. Han smilte bredt berusa mens han spurte om jeg var klar.

  ?Hvorfor er du her?? spurte jeg, mer skjelven enn jeg ville likt.

  ??, kan ikke en mann v?re full i sitt eget hus og ‘heimlege stova’? Runden starter n?!? fikk Owen sagt, f?r han lente seg framover, som for ? l?se seg inn i en mer optimal posisjon. ?Gj?r deg klar, Lian!?

  Vi starta p? hver sin side av kartet: et intrikat bylandskap. Jeg kjente ikke kartet fra f?r, men sprang mot midten i den f?rste delen, for s? ? bevege meg rolig mot veggene etterp?. Med joysticken leda jeg l?pet p? rifla mot hver ?pning fra den andre sida.

  ?S? Owen,? starta jeg, ?Er Heidi ...?

  ?Nei det var feil, Lian. Heidi har flotte l?r!" Han dulta i meg, s? siktet min f?yk til sides.

  Jeg gl?tta kort til Owen som satt i sofaen med meg. Han ligna p? fyren i bildet, kanskje var han i en rar mellomfase hvor jeg ikke kjente han igjen fra trekkene aleine. Jeg var ikke sikker p? hvordan jeg skulle reagere, men fokuserte heller p? spillet.

  En figur sprang forbi ?pningen. Jeg sk?yt. En serie av treff-lyder putra fra TV-en da jeg traff to skudd p? ham. Owen brumma, og figuren hans dukka opp bak d?ra. Han l?ste noen skudd, to traff figuren min i hodet. Helsa var under halvveis. Jeg krympa meg bak noen kasser og venta.

  Owen sa noe, men det blei d?yva over av musikken som enda dundra.

  ?H??? sa jeg. Han stamma p? det f?rste ordet.

  ?Unnskyld for det i g?r?, sa han svakt.

  ?Javel?, sa jeg noe fortumla. Den kyniske delen min trodde det var et triks for ? vinne spillet, ?Hvorfor si det akkurat n???

  Han satte seg n?rmere meg.

  ?Jeg var bare litt, s?nn, 'on edge', veit du. Er litt mye som skjer i livet n?, om du forst?r?"

  Garden hans var lavere enn noen gang f?r, jeg h?rte at stegene fra TV-en kom stadig n?rmere meg. ?nden hans lukta surt av ?l.

  ?J-joda, ikke tenk p? det?, mumla jeg.

  I spillet, imidlertid, rulla det en sjokkgranat foran karakteren min. Muskelminnet reagerte. Jeg vendte blikket, men min del av skjermen flomma med hvitt lys. Instinktivt stotra jeg karakteren bakover og lada om. Synet kom sakte tilbake, og jeg s? endelig omrisset av Owens figur. Jeg satte meg p? huk og lot rekylen lede skuddene mot hodet hans. Figuren hans falt straks, og en liten melodi dura etterp?.

  ?N?r blei du s? god da, broder?? smilte Owen. ?Neste runde s? skal jeg ... ?

  ?Owen?, l?d stemma til Heidi fra kj?kkenet. ?Kom hit og hjelp meg litt med drinkene!?

  ?Vi tar det seinere, dama kaller,? sa Owen og klappa meg p? skulderen. Han forsvant ut med en tommel opp. ?Godt spilt, da, Lian.?

  Owen trippa ut i en vinglete bane mot kj?kkenet. Det tok meg en stund f?r jeg kom meg inn i spillet igjen. Tror jeg ikke greide ? prosessere alt. Flere sekunder hadde g?tt f?r jeg faktisk inns? at han unnskylde seg til meg. Sj?lve unnskyldninga kunne v?rt bedre, og han var i berusa tilstand, men det var jo et fors?k uansett. Jeg senka skuldrene da Steffen kom tilbake.

  Hadde Gud en plan likevel?