Resten av runden gikk raskt for seg, men jeg lot noen andre ta kontrolleren ganske raskt. Jeg satte meg bak sofaen, p? en barstol som jeg var sikker p? de fikk fra IKEA. Fra kj?kkenet kom det noen h?ylytte kommentarer og stemmer fra Owen og Heidi. Av rein h?flighet lot jeg som jeg ikke h?rte dem. Musikken banka enda hypnotiske looper i en salig sjangerblanding av rock, EDM og andre sanger med generelt h?yt tempo. Bassen rista i golvet, som om jeg satt p? en strand under et jordskjelv. Under dette l?d klangen fra glass p? kj?kkenet blanda seg med skuddene fra TV-skjermen. Det var vanskelig ? h?re hva de sa fra kj?kkenet.

  ?Herlighet, da! Hvorfor kan ikke du bare bestemme deg??

  Det var Owen som snakka – i h?ylytt hvisking. Dette h?rte jeg akkurat gjennom lydmuren rundt meg. De andre var overd?va av spillet, men jeg h?rte n? orda fra kj?kkenet. Magef?lelsen sa at jeg burde sette meg et annet sted, men jeg satt videre. Faktisk, jeg lente meg enda mer mot den bakerste veggen, og stemmene blei mer tydelige.

  ?Jeg gjorde jo alt dette for deg!? ropte Owen.

  ?Men jeg jo vil bo her, sammen med deg og de andre?, svarte Heidi ?mt.

  ?Nei, ikke frist meg.?

  Det blei stille.

  ?H?r?, starta Owen, ?Det var min idé ? kj?pe leiligheten her. Vi kan jo leie den ut.?

  ?Men er det ikke fint her, da??

  ?Ja, n? elsker du plassen! Gj?r jeg bare arbeid forgjeves, h???

  ?Du er full.?

  ?Vel tu-ché, det er du ogs?! Jeg kommer med et fantastisk tilbud og s? sier du ‘nei’? Er det mulig ? v?re s? utakknemlig??

  ?La oss ta dette seinere, ok??

  ?Du f?r ha denne drittplassen sj?l i kveld!?

  Owen greip ei ?lflaske og slurka halvparten i seg i en slurk. Owen banna svakt f?r han dundra han ut av kj?kkenet, reiv jakka si av knaggen og raste ut. Jeg sneik meg bort fra TV-en og gl?tta inn p? kj?kkenet. Heidi hella glasset nesten helt fullt med drikke fra den klare vodka-flaska. De andre spilte enda, ingen s? ut til ? f? dette med seg.

  Kuleskuddene fra spillet l?d fra skjermen. Men det l? noe annet under skytset fra spillet: Fra gangen. Ingen av de andre reagerte. Musikken dundra som om bygget hadde et fryktanfall. Men det var f?rst da jeg s? den m?rke skyen, fra hvor Owen hadde g?tt, at jeg skj?nte alt. De skarpe lydene utenfra var heller ikke til ? ta feil av: Kuleskudd. Jeg unnskylte meg ut i lufta, ingen fulgte uansett med, og sprang ut etter ham.

  Ute i gangen sjangla Owen, innhylla i den m?rke gassen, med den m?rke flaska i handa. Demonene innhylla beina hans og fikk Owen til ? l?pe inn en korridor til h?yre. Jeg spurta etter men s? snart jeg passerte en av kryss-gangene s? jeg et merkbart m?rke. En nattelignende vegg blokkerte gangen ved sia av meg. Den dryppa av m?rk masse og de m?rke ?ya til demonene rulla bak mot meg. Jeg sprang bort, men identiske vegger velta fram fra alle tre utveiene. Veggene raste mot meg og skulle presse meg mellom seg i et lite rom.

  ‘Khi, hjelp!’ ba jeg. Gylne kuler reiv s? store hull i veggene s? demonene smelta ut av formasjonen og flykta bort som t?ke. Khi gikk fram til meg og strakk h?nda ut til meg.

  ?? kalle p? Gud gj?r samme nytten, alts??, smilte hun, ?Jeg kommer uansett.?

  Jeg returnerte smilet og lot hun dra meg opp. ?Du har i det minste kulene.?

  ?Ja, hjertelig takk for det! Sikter jeg godt med disse, s? kommer b?de du og Owen ut helskinna.? Hun blei mer alvorlig n?: ?Hvor gikk Owen??

  ?Den veien?, sa jeg og pekte mot hvor jeg s? de sist. ?Han virka noks? full ogs?.?

  ?Ikke et bra tegn?, sa hun dystert, mens hun lada om oplóet. ?Men demonene skal ikke f? stenge han inne for all tid. F?lg meg, Lian!?

  Jeg sprang og hun svevde. Fra alle de uendelige gangene i hotellet, m?tte vi demonvegger. Men Khi l?sna de med oplóet og skapningene blei snart til st?v og aske. Heisd?rene slo seg sammen og Owen var ute av syne igjen. Etasjetallet gikk nedover med to etasjer, f?r det gikk lengre ned igjen. Jeg skulle trykke p? ?Opp? knappen ved d?ra, men ut fra den t?yt det ut en m?rk substans. Det samme kom ut fra heisen, og st?rkna til en fast vegg. En svak dirrelyd, som et d?rlig signal fra et gammalt fjernsynsapparat, kom ut av veggen n?r jeg sto n?rme. To av skuddene til Khi f?yk forbi meg. De l?sna noen av demonene, men de l?ste seg snart igjen.

  ?L?p mot trappene?, kalla Khi. ?Jeg dekker deg.?

  Veggen raste imot meg. Jeg l?p over hotellgolvet og kjente skoa synke ned i teppet. Beina bar meg mot trappene p? den andre sia av korridoren mens jeg h?rte opló-en til Khi rase gjennom skytset. En ny vegg stilte seg fram for oss, men skuddene til Khi reiv opp en liten del av veggen, n?rme teppet. Jeg kasta meg ned p? golvet, og rulla inn i trappenedgangen. Jeg sprang ned trinnene, og s? Khi sveve ned ved sia av meg mens hun lada om UZI-en og sikta mot den neste etasjen. F?r jeg kunne komme meg ned til etasjen Owen var i, st?tte jeg i Khi. Hun hadde stoppa opp, og holdt meg tilbake.

  ?Lian, se?, sa hun og pekte mot ett av hj?rnene. Det smalt skuddsalver og et gulaktig lys flakka p? veggene i samme takt. ?Vi er ikke aleine?, sa hun og fl?y mot lyset.

  Jeg fulgte etter og gl?tta rundt hj?rnet. En figur i tettsittende, ildhvit dress sprang med full fart mot en ny vegg av m?rkt materiale. Vingene p? ryggen hans var korte, men klart synlige. Et hvitt t?ystykke var knytta over ?ya og skar gjennom den ellers m?rke huden. Engelen ladde likevel om to gullprega revolvere og slo salver ut av hammerne med milit?r presisjon. Fra formen ? d?mme s? de ut som R8-revolvere. Lysglimta r?ska enda st?rre hull gjennom veggen enn hva Khi hadde gjort. Men snart blei hullet tetta av nye demoner som kasta seg inn i massen. Veggen lyste opp i r?dt f?r den spytta ut m?rke ildtunger som f?yk mot engelen i stor fart. Den lyse dressen flomma rundt ham mens han rulla unna flammene og smatt bak hj?rnet v?rt. Engelen nikka kort til oss.

  ?Khi?, hilste han.

  ?Rho?? spurte engelen min tilbake. ?Skulle ikke du verge over noen andre??

  ?Sia Tau ikke gj?r jobben sin, f?r jeg det. Klassisk ‘hand over, take over’? Rho greip tak i et av hylstra i beltet sitt, en marmorshvit granat, og tok til ? skru ut?lmodig p? sikkerhetspinnen. ?Og gutten??

  ?Dette er mennesket jeg verger, Lian?, smilte Khi.

  Stolen content warning: this tale belongs on Royal Road. Report any occurrences elsewhere.

  ?Hyggelig?, responderte han. Rho s? opp p? meg. ?Veit du hva som kan ha mana fram demonene??

  ?Jeg s? Owen l?pe ut etter ? ha krangla med Heidi?, la jeg til. ?Tok heisen nedover.?

  ?’Copy that’?, godtok Rho, men jeg h?rte han sukka for seg sj?l. ?Hvor skal det ende med den gutten??

  Engelen dro ut sikringa og kasta granaten ut fra hj?rnet. Lyset blussa opp i gangen og Rho kasta seg mot veggene. Revolverne br?lte imens Khi fulgte p? med UZI-en sin. Veggen revna som et edderkoppnett av skuddene og blei til slaps p? golvet. Demonene blei kasta til sida og fl?y bort fra oss. Rho pekte mot stedet hvor jeg og Khi kom fra.

  ?Owen er i etasjen nedenfor, vi m? ned trappene, ASAP?, konstaterte Rho. ?‘On the Move’!?

  ?Kan han se hvor han skyter?? spurte jeg.

  ?Han har sine metoder?, svarte Khi mens hun lada om og lessa av skuddene p? fiendene som velta seg mot oss.

  Vi fulgte Rho, som s? ut til ? v?re i sin egen verden mens han n?ytraliserte fiendene. Patronene klirra mot golvet mens han lada om. Som store vingespenn, strakk frakken seg utover gangen mens Rho reiv hull i veggen. Imens ba jeg at Gud skulle gi Khi kuler og beskytte meg. Men jeg la merke til at Owen kom som en ettertanke til b?nnene.

  Jeg trippa ned trappene mens englene dalte i det ?pne omr?det i midten av oppgangen. Gylne patroner regna ned over meg mens veggene n?rma seg og l?ste seg opp igjen. Jeg stoppa i neste etasje, hvor jeg s? at Owen gikk inn en av d?rene. Kniven var enda ute av hylsteret, og ?ya hans flakka raskt, sj?l p? lang avstand.

  ?Der er han?, sa jeg og pekte.

  ?Godt?, svarte Rho. ?Men jeg og Khi har enda mer ? gj?re, visstnok.?

  I samme stund kasta det seg flere demoner rundt d?ra Owen gikk inn og bygde opp en vegg. Den blei tjukkere og tjukkere, til den var like brei som d?ra sj?l, og seig mot meg og englene. Skuddene til Rho suste forbi ?rene mine, s? luftstr?mmene hvinte. Khi pepra ogs? veggen med UZI-en, men kulene blei slukt av den m?rke massen.

  ?Kulene er ikke sterke nok til ? trenge gjennom?, informerte Khi

  ?Sorry?, sa jeg.

  ?Jeg har ikke flere H-granater heller?, murra Rho, og rista oppgitt p? hodet. ?N? er det til ? begynne ? be, Lian.?

  ?Ja, jeg pr?ver?, kverulerte jeg, ?Men hva skal jeg be om??

  ?Sant, du er ny, ja?, svarte han og klapsa seg lett til pannen.

  ?Hva meiner du med det??

  ?Alle vil f? sagt noe til Gud, men de veit ikke hvordan de skal oppf?re seg rundt Herren Sebaot.? Rho tok av seg t?rkleet under ?ya og kasta den til meg. Han sj?l hadde enda ?ya lukka. ?Be denne, og innlem den i samtalene.?

  Jeg leste den hvitlysende skrifta p? innsida av t?rkleet, brutt opp av sm?, lysende kryss:

  ?V?r Far i himmelen!

  La navnet ditt holdes hellig.

  La riket ditt komme.

  La viljen din skje p? jorda slik som i himmelen.

  Gi oss i dag det daglige br?det v?rt, og tilgi oss skylda v?r, slik vi ogs? tilgir de som skylder mot oss.

  Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.

  For riket er ditt og makta og ?ra i all evighet.

  Amen.?

  Jeg huska denne b?nnen fra f?r. Besta hadde bedt den hver morgen, men jeg hadde aldri memorert den sj?l. N? folda jeg hendene foran meg og ba orda i b?nnen. De var kjente, men ogs? noe diffuse. S?rlig n?r kulene flyr fra to overmenneskelige skapninger p? hver side som skyter mot demoner. For hver gang jeg ba var det ?Frels oss fra det onde? jeg identifiserte meg mest med. Da jeg hadde bedt det to ganger til, h?rte jeg Rho humre en tilbakeholden latter.

  ?Dette er hva dere nye troende er verst p??, utbr?t Rho. Han kasta granaten i lufta, og fulgte den med de blendende hvite ?yne sine. ?Dere m? l?re ? vandre i tro, uten ? se.?

  Lysb?lgen bl?ste veggene bort fra oss, som et korthus p? sia av en bombe. I sidesynet s? jeg Rho sveve med pistolene som pekte rett fram. Under skuddene som smalt i ?rene p? meg h?rte jeg sm? klikkelyder han laga med munnen. Jeg kunne nesten se at lydb?lgene oste ut fra han, som sm? tr?der, og traff alt i gangen. Hver kule han avfyrte traff et ledd i demonrekka. Armene deres reiv seg fra hverandre til de blei kasta bortetter gangen, f?r han satte kulene i dem. De smelta opp? hverandre til en stor, svart pytt s?kk ned i bakken, bort fra verdenen v?r.

  ?‘Endex’?, konkluderte Rho ut i lufta, og spant revolverene inn i to hylstre nede ved korsryggen hans. ?Er dere ok??

  Han gneid seg i ?ya, f?r han m?tte blikket v?rt igjen med de blanke, hvite ?ya. Litt uhyggelig var det, man ser jo skjelden mennesker uten pupill og iris, men etter hva jeg hadde sett, var dette ingenting i forhold.

  ?Ja?, sa jeg og sprang bort til d?ra Owen forsvant bak. ?Han er rett der inne?, sa jeg mens Khi og Rho fl?y etter.

  Rho dro opp ermet p? dressjakka og viste enda ei klokke p? armen sin, identisk til den Khi gav meg. Han nikka.

  ?Gutten ber i det minste.?

  ?Vent litt?, avbr?yt jeg med en kort latter, ?Han som banka meg opp i g?r kveld i ei bakgate er kristen??

  ?Og du er liksom bedre sj?l??, kommenterte Rho mutt.

  Helst ville jeg ha svart med at jeg, i det minste, ikke banker opp gamle venner. Men s? var det alt det andre. Jeg holdt kjeft. Rho gav et usynlig smil med de mj?lkehvite ?ya.

  ?F?lelsesmessig er han et fullstendig takras, men han ber inderlig. Sp?r han sj?l om du vil vite mer, gitt at han har blitt edru igjen.?

  Jeg sukka, snudde meg og banka p?.

  Det tok ei stund f?r Owen svarte men han ba meg komme inn. Jeg ?pna d?ra og s? han sitte inne i kottet i oppreist fosterstilling. ?ya var r?de og en liten dr?pe sn?rr hang fra nesa. Han knappa igjen de ruglete skjorteermene mens flaska enda rulla p? golvet ved sida av han. Ved tuten hadde det bygd opp noen stygge flekker p? teppet.

  ??, Lian! Er du ikke med og spiller med de andre??

  ?Du sprang jo ut, jeg m?tte sjekke at det gikk greitt med deg.?

  Jeg sank ned ved siden av han, og Owen blei mye roligere. Han lo ut i lufta.

  ?Ja, kan vel ikke gjemme at jeg blei litt sur.?

  ?Du?, sa jeg. ?Jeg h?rte hva dere sa.?

  Owen endra uttrykket sitt. F?rst s? han like sint ut som utenfor restauranten, men snart blei han meir sorgfull i ?ya. Han knuga om armene sine.

  ?Det er bare s? vanskelig, veit du. ? ikke ha kontroll p? ting er s? ekkelt, som ? sitte fast mellom to trange vegger. Er vel bare lettere ? ikke tenke p? det.?

  Han skotta bort p? flaska og veik med blikket. Jeg nikka forst?ende, men kjente det ikke var nok. Her m?tte jeg faktisk si noe.

  Men hva skulle jeg si, da? Hodet var fullstendig tomt, grunna i at jeg ikke har oppmuntra noen p? ei stund. S? kom jeg p? noe Besta sa til folk som trengte hjelp fra henne.

  ?Jeg kan be for deg, om du vil.?

  Han s? sp?rrende tilbake p? meg

  ?Tror det kan hjelpe; ? la Gud hjelpe litt meir til, liksom.?

  ?Av alle folk h?rer jeg det fra deg?, sa han gjennom t?remaska. ?La g?, da.?

  Jeg la h?nda p? skuldra hans, og Owen folda hendene. F?rst da inns? jeg at jeg ikke hadde peil p? hvordan jeg skulle be for Owen. ? be ?Fader V?r? kjentes ikke heilt rett ut heller. Besta ba for folk, det var hennes jobb. Det huska jeg. Hun la handa si p? dem og starta med samme setning:

  ?Kj?re Jesus: Du kjenner og elsker oss alle. Takk for at er n?r oss og ikke vil forlate oss.? Jeg fortsatte. ?Jeg ber for Owen som har en del ting ? fikse opp i. V?r med han og pass p? at han gj?r gode valg framover. Amen.?

  ?Ja, du kan si det s?nn?, snufsa Owen og fikk fram et smil. Det var akkurat som om han var den samme lille gutten jeg kjente han som.

  ?Men takk, jeg er glad jeg m?tte deg igjen, mann. Vi m? holde kontakten, s? jeg ikke mister deg igjen.?

  Jeg gikk tidlig fra festen den kvelden. Vinden bl?ste gjennom den m?rke gata men det var ikke for kald. Neonlys gl?da fra enkelte skilt og pikslene fra digitale reklameplakater gl?da p? bygningene og bussholdeplassen jeg stoppa ved. Likevel var himmelen kanskje en tanke lysere enn i g?r, denne vinterkvelden.